Nytt plastinitiativ skal få tau fra havbruk inn i lukket kretsløp
Publisert
Plastprodukter i industrien må i større grad lages av resirkulert plast heller enn ny olje. Nå går havbruksselskapet Grieg Seafood Finnmark og deres tauleverandører, Brisk Safety, Selstad og Quantafuel, sammen for å få oppdrettstau til å resirkuleres igjen og igjen i et eget kretsløp.
– Tau utgjør en stor andel av den marine plastforsøplingen langs kysten vår. Maritime næringer må ta ansvar slik at plasten ikke havner i naturen. Viktige tiltak er å sørge for at plasten blir gjenvunnet, samt sikre god sortering slik at den kan brukes igjen og igjen. Dessverre er det slik i dag at for mye plast går til forbrenning, samtidig som det er billigere og enklere å utvinne ny plast fra olje. Derfor er det gledelig å se et slikt initiativ, hvor disse bedriftene tar grep for å resirkulere tauverk som igjen kan benyttes i egen drift, sier Kari Torp, seniorrådgiver havbruk i Bellona. Nå går en rekke selskaper i hele verdikjeden til havbruks-tau sammen om å øke graden av resirkulert plast i dette tauet. Grieg Seafood Finnmark, Brisk Safety, Selstad og Quantafuel skal få gammelt tau til å bli nytt tau i et lukket kretsløp, der minst mulig ny plast innblandes.
Fra ny til resirkulert plast
Grieg Seafood Finnmark har i flere år ført plastregnskap og jobbet med å resirkulere plast fra sin produksjon.
– Vi har jobbet med å skille ulike plastredskaper fra hverandre i gjenvinningen, for at det skal bli lettere å bevare kvaliteten til plasten og gjenbruke den til nye produkter. Neste steg er å bruke mer gjenvunnet plast i utstyret vi kjøper inn. Å resirkulere tau igjen og igjen i et kretsløp blir en pilot for oss. Det blir spennende å se hvor høy resirkuleringsgrad vi får til, sier Vidar Nikolaisen, regiondirektør i Grieg Seafood Finnmark.
Tauet fra Selstad er også sterkere, vil avgi mindre mikroplast og vil vare lenger enn tauet som vanligvis brukes i norsk industri. Økt varighet på produktene er en annen viktig del av fremtidens sirkulærøkonomi.
– I tillegg vil vi ha en egen fargekode og merke i våre tau, slik at dersom tau fra oppdrettsanleggene våre mot formodning skulle komme på avveie, så kan lokalsamfunnene våre vite at det tilhører oss, uttaler Nikolaisen.